Siste artikler fra Kronisk.no http://www.kronisk.no/ Kronisk.no gir deg informasjon om sykdommer, alternativ behandling, medisin og kosttilskudd. Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC no Svineinfluensa http://www.kronisk.no/informasjon/svineinfluensa http://www.kronisk.no/informasjon/svineinfluensa Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Informasjon om svineinfluensa Svineinfluensa er en alminnelig og i blant dødelig sykdom hos griser som forårsakes av influensa typa A. Offisielt kalles sykdommen H1N1 og ble oppdaget første gang i 1930.

Normalt sprer ikke sykdommen seg til mennesker, men enkelte smittetilfeller er observert - først og fremst blant personer som har vært i direkte kontakt med griser.

Svineinfluensa i 2009

Svineinfluensaen som brøt ut i Mexico våren 2009 ble raskt fryktet å være starten på en ny pandemi. Den nye varianten av viruset smittet fra menneske til menneske, og spredde seg svært raskt. Denne siden gir en geografisk oversikt over utbrudd av svineinfluensa. Per 5. august 2008 melder VG.no at over 17.000 personer i Mexico er smittet av influensaen.

Hvordan beskytte seg mot svineinfluensa

Nettstedet pandemi.no informerer helsemyndighetene befolkningen og helsetjenesten om svineinfluensa. Se også VG.no sin artikkel om hva du bør vite om svineinfluensa.

Vaksine mot svineinfluensa

5. august 2008 melder VG.no at det sveitsiste farmasøytselskapet Norvartis melder om at de har begynt å injisere deres H1N1-vaksine på mennesker.

Mer informasjon?
- Folkehelseinstituttets informasjonsside om svineinfluensa.

]]> Barn og kosttilskudd http://www.kronisk.no/artikler/Barn_og_kosttilskudd http://www.kronisk.no/artikler/Barn_og_kosttilskudd Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Barn og kosttilskudd Det finnes det en rekke kosttilskudd for barn på markedet. Men hvor mange barn har egentlig behov for ekstra vitaminer og mineraler, og hva skjer hvis de får i seg for mye?

Undersøkelser viser at norske barn kan få i seg for lite av visse næringsstoffer, blant annet vitamin D, vitamin E, og jern. Dette gjelder spesielt barn som spiser lite eller ensidig.

Vitamin D

Fordi det er vanskelig å få i seg nok vitamin D gjennom kosten, anbefales alle barn tilskudd av dette vitaminet allerede fra 4 ukers alder.

Omega-3

Vitamin D kan tas i form av vitamin D dråper, tran eller trankapsler. Ut over vitamin D inneholder tran også de gunstige omega-3 fettsyrene. Dette fettet er blant annet viktig for utviklingen av barnets hjerne og syn.

Når bør man gi barna kosttilskudd?

  • Alle barn bør få tilskudd av vitamin D og omega-3-fettsyrer.
  • Hvis barnet er småspist eller veier for lite, kan du sikre et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler med et multivitamineralprodukt. Barn som ikke spiser frukt og grønnsaker kan også trenge ekstra vitaminer og mineraler.
  • Det er greit å gi barn tilskudd av vitaminer og mineraler for å være på den sikre siden, så lenge man ikke gir for mye.

Hva skjer om barnet får i seg for mye?

Tran inneholder de fettløslige vitaminene D, E og A. Dette er vitaminer det er viktig å få i seg nok av, men fordi de er fettløslige og dermed ikke kan ”skylles ut av kroppen” hvis det blir for mye av dem er det viktig at man ikke overdriver inntaket av disse vitaminene. For mye av de fettløslige vitaminene kan føre til forgiftning.

Dosering av tran

En liten barneskje tran (5 ml) dekker et barns behov for vitamin D (5 µg). Hvis barnet i tillegg får Sanasol, Biovit eller andre multivitamineralpreparater som også inneholder vitamin A og D, kan det fort bli for mye. Skal barnet både få tran og andre former for vitamineraltilskudd bør man derfor gjøre en av følgende:
  • Gi halv dose tran (1 ts) og halv dose Sanasol/Biovit (1 ts)
  • Gi full dose tran (en barneskje) og full dose Sanasol/Biovit/andre kosttilskudd med vitamin A og D annenhver dag.
  • Gi full dose tran (1 barneskje), men velg et multivitamin- og mineraltilskudd for barn som IKKE inneholder vitamin A og D.
  • Velg et multivitamin- og mineralprodukt som inneholder vitamin A og D, og kombiner det med et rent omega-3-produkt uten vitamin A og D.

Kilder:
Les mer om Omega-3
Klikk - Guide til kosthold for barn
]]> Kinesiotape http://www.kronisk.no/alternativ-helse/Kinesiotape http://www.kronisk.no/alternativ-helse/Kinesiotape Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Fakta om Kinesio taping Kinesio-Taping ble utviklet i Japan på 1970-tallet av Dr. Kenzo Kaze og har blitt sterkt bemerket internasjonalt. Tape teknikken skiller seg sterkt fra tradisjonelle teknikker.

Teknikken er blitt svært populært i internasjonale rehabiliterings- og sportsmedisinmiljøet de siste årene. Tapen er spesielt utvilket for å behandle muskulære plager og for å redusere lymfeødem. I tillegg er teknikken blitt introdusert i idretten for å behandle atrikulære plager ved å benytte korrigerende teknikker.

Tapen er på ikke en ordinær sportstape, som er uelastisk og skal støtte og stive opp et område. Kinesiotapen er strekkbar og tøyelig, og ”jobber” for kroppen på en helt annen måte. Tapen finnes i ulike farger, og skal også være allergivennlig.

"- Ikke farlig å prøve"

I henhold til en artikkel på Klikk.no er det ikke farlig å prøve tapen. En idrettslege uttaler at det er uklart om man vil oppleve effekt - "Det som er helt klart, er at noen får hjelp av tapen, andre ikke", uttaler legen.

Kinesiotape har vært brukt på belastningsskader, veldig sliten muskulatur og begynnende plager med leddbånd. Idrettslegen forteller at det er noen som har hatt ordenlig glede av tapen og til dels kommet seg litt raskere igjen, samt at det også finnes eksempler på at idrettsutøvere har vært i stand til å konkurrere videre, til tross for skade eller belastning, takket være tapen. Videre konkluderer idrettslegen med at ingenting tyder på at det kan være skadelig å bruke tapen. ]]> Effekt av healing http://www.kronisk.no/artikler/Effekt_av_healing http://www.kronisk.no/artikler/Effekt_av_healing Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Intro - hva er healing? Odret healing kommer fra det engelske ordet «to heal». Oversatt til norsk betyr to heal å gjøre noe helt igjen, med andre ord å reparere noe som er ødelagt.

En healer regnes som en person som overfører "usynlig" energi fra seg selv til ett annet menneske for å helbrede eller styrke. Healere kan sjelden forutsi virkningen av behandlingen, men mener at healing i seg selv ikke kan skade og ikke har noen uønskede bivirkninger. Det skal heller ikke være nødvendig å avbryte andre typer behandling for at healing skal kunne hjelpe.

Effekt av healing

I NOU 1998:21, om alternativ medisin, også kalt Aarbakke-utvalgets innstilling, er det gjort en effektvurdering av alternativmedisinske behandlingsformer, herunder healing.

Utvalget uttaler: "Det finnes flere studier som viser signifikant effekt av så vel fjernhealing som healing ved berøring ved ulike tilstander. En rekke forsøk viser effekter av healing på enzymer, planter, gjærsopp, kreftceller og mus. Enkelte av disse forsøkene er gjentatt flere ganger og synes å dokumentere en positiv effekt utover kontrollgruppene. Det er gjort mer enn 160 studier på mennesker og cirka to tredjedeler av disse viser positive effekter utover placebo. Noen studier er usikre i det designet er dårlig og/eller det ikke har vært mulige å komme frem til orginalartiklene. Andre er godt gjennomført og publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. Utvalgets konklusjon er derfor at en effekt av healing ikke kan avvises. Metoden må anses som kanskje effektiv, men det er ikke mulig å si noe om effekten på enkelte sykdommer eller sykdomsgrupper."

Hva kan healing hjelpe for?

Erfaringsmessig kan vi si at effekt av healing ikke avgjøres av hvilken sykdom eller medisinsk diagnose personen har. Mennesker responderer ulikt på healing - noen kan oppleve å bli betydelig bedre eller helt friske fra plager hvor skolemedisinen eller andre behandlingsformer ikke har kunnet hjelpe. Enkelte forteller at de også får hjelp for problemer som healeren ikke er informert om. Effekten av healing er individuell.

Uenighet om effekt

Det strides om effekten av healing. Her viser vi eksempler på artikler i media for og imot effekten av healing:

- "Healing og bønn virker ikke" (Dagbladet)
- Gutt (9) har gjort 50.000 healinger" (VG)
- "Ordfører er healer på si" (VG)
- "Voldsom debatt etter healersak" (TV2)


Kilde: Wikipedia]]> Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) http://www.kronisk.no/informasjon/posttraumatisk_stresslidelse http://www.kronisk.no/informasjon/posttraumatisk_stresslidelse Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC
PTSD er en diagnose i ICD-10 på kroniske psykologiske virkninger av å bli utsatt for overveldende livspåkjenninger. Kropp og sjel er krenket. Det som er skjedd er en invasjon og brudd på de grenser som ethvert individ trenger for å ta vare på autonomi (selvstyre) og integritet. Den akutte reaksjonen på et traume blir noen gang kalt posttraumatisk stressreaksjon, for å understreke at det er et resultat av en traumatisk opplevelse.

PTSD rammer i løpet av livet omlag 10% av alle kvinner og 5% av alle menn.

Når skal du oppsøke lege?

Når skal du oppsøke lege? Det er vanlig å oppleve vonde følelser etter en traumatisk hendelse. Tristhet, sorgfølelse, gråtetokter, ukonsentrerthet, søvnproblemer, mareritt: alle disse tingene er vanlig og normalt etter en alvorlig hendelse.

Dersom disse plagene fremdeles er der en måned etter hendelsen, blir verre, eller hindrer deg i å ta kontroll over livet ditt igjen, bør du oppsøke en lege for å diskutere om du trenger hjelp til å komme videre.

Symptomer

Angst
Stadig gjenopplevelse av hendelsen, "flashbacks", i våken eller sovende tilstand. Bevissthet om at en kan bli traumatisert på nytt.

Fysiske reaksjoner
Skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kraftløshet, svimmelhet, kvalme, spenninger i kroppen. Skvettenhet ved uventede lyder eller plutselige bevegelser.

Frykt
Unngåelse av å være på spesielle steder til spesielle tider, redd for mørket.

Følelse av uvirkelighet
Sterk følelse av indre tomhet. Vanskelig å fatte fullt ut hva som har hendt, følelse av forlatthet.

Søvnproblemer
Innsoving samt oppvåkninger i sterk angst på grunn av mareritt knyttet til traumet.

Tap av livsglede
Problemer med å oppleve glede og ha kjærlige følelser.

Identitetskrise
Reaksjonsmønster som ikke stemmer med tidligere selvbilde. Tap av selvrespekt.

Isolasjo

Aggresjon
Sinne, hevntanker, irritabilitet.

Apati
Handlingslammelse, nedstemthet og konsentrasjonsvansker.

Hukommelsessvikt og fortrenging

Selvbebreidelse og skyldfølelse

Forandret væremåte

Behandling

Britiske forskere har gått gjennom forskningsdokumentasjon for tiltak for å behandle PTSD og har konkludert med følgende:

Psykologiske behandlinger

  • Kognitiv adferdsterapi
  • Desensibilisering gjennom øyebevegelser og reprosesering (som regel omtalt som EMDR)


Disse to behandlingsformene har best dokumentasjon og kan begge behandle og kurere PTSD.

Mange andre, psykologiske behandlingsformer er også tilgjengelige for behandling av PTSD, men det er ikke sikker kunnskap tilgjengelig om hvor nyttige disse er.

  • Affekthåndtering
  • Dramaterapi
  • Gruppeterapi
  • Hypnoterapi
  • Behandlingsopplegg for pasienter innlagt ved sykehus
  • Internettbasert psykoterapi
  • Psykodynamisk psykoterapi
  • Støttepsykoterapi


Dagbladet skriver i dag om en mulig behandling av posttraumatisk stresslidelse.

Kilde: Wikipedia. ]]> Meslinger http://www.kronisk.no/informasjon/Meslinger http://www.kronisk.no/informasjon/Meslinger Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC
I følge Folkehelseinstituttet dør ca. en halv million barn i verden av meslinger hvert år. Som ved flere andre barnesykdommer vi blir vaksinert mot, kan meslinger gi varige funksjonshemninger. Men vaksinene har blitt sin egen verste fiende. De er så effektive at vi ikke ser hvor farlige sykdommene er.

Det større risiko for å få barnesykdommen ved reising. ]]> Diabetes type 2 http://www.kronisk.no/informasjon/Diabetes_type_2 http://www.kronisk.no/informasjon/Diabetes_type_2 Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Diabetes type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2).

I tillegg finnes graviditetsdiabetes og sekundærdiabetes som har samme symptomer men ulike årsaker enn diabetes.

Diabetes type 2

De fleste mennesker som har diabetes, har type 2-diabetes (ikke-insulinavhengig diabetes).

Det er i hovedsak personer over 40 år som blir rammet og forekomsten øker sterkt med alderen. Statistikken viser at stadig yngre mennesker utvikler Diabetes type 2.

Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner.

Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

]]> Diabetes type 1 http://www.kronisk.no/informasjon/Diabetes_type_1 http://www.kronisk.no/informasjon/Diabetes_type_1 Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Diabetes type 2).

I tillegg finnes graviditetsdiabetes og sekundærdiabetes som har samme symptomer men ulike årsaker enn diabetes.

Diabetes Type 1

Type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt.

Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

]]> Skiveprolaps http://www.kronisk.no/informasjon/skiveprolaps http://www.kronisk.no/informasjon/skiveprolaps Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC Isjas Isjias er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 30-50 års alderen.

Behandling for skiveprolaps

Det finnes hovedsakelig to former for operasjoner for skiveprolaps; mikrokirurgisk og tradisjonell åpen teknikk.

Mulighetene for bedring etter prolapsoperasjon er gode; internasjonalt regner man med at 80-90% av pasientene blir fri sine ischiassmerter, noen ganger riktignok med noen grad av restsmerte.

Kilde: Wikipedia]]> Utbredelse av paranoia http://www.kronisk.no/artikler/utbredelse_av_paranoia http://www.kronisk.no/artikler/utbredelse_av_paranoia Sat, 04 Sep 2010 23:Sep:43 UTC forskningsarbeid laget en virtuell t-bane for å undersøke tilsammen 200 kvinner og menn.

Deltagerne ble etter tur plassert i en vogn sammen med dataskapte mennesker med ulikt utseende og atferd.

Deltakerne oppfattet personene rundt seg vidt forskjellig. Vanligst var det å oppfatte de fiktive personene som vennlige og nøytrale, men så mange som fire av ti hadde minst én paranoid tanke i løpet av oppholdet i t-banevognen, skriver forskning.no.

Det er altså ikke slik - som mange fagfolk har antatt tidligere - at bare personer med alvorlige psykiske lidelser/personlighetsforstyrrelser har paranoide tanker.]]>